Potet

Potet er ett metningsgarnityr som er veldig vanlig og ytterst tradisjonelt i Norge. Poteten tilhører søtvierfamilien, og kommer opprinnelig fra andesfjellene: Sør-Amerika der den har blitt dyrket siden 3000 år f.kr.
Poteten kom til europa i 1550, til spania og til norge i 1750.
Poteter ble ikke dyrket i større menger i norge før etter hødsårene rindt 1810.
Poteten vokser på en plante som vokser i nesten all slags klima. Poteten er de små/store knollene som vokser i røttene på planten. Det finnes veldig mange forskjellige typer poteter, som aksel, ruth, snøgg, laila, astrix pimpernell, mandel, og blå kongo.

Energi
Energiinnhold i 100g spiselig vare er 326 kJ og vannprosenten er 78 for høstpotet.

Protein
Poteter inneholder ca 1,7g pr. 100g spiselig vare.

Fett
Poteter inneholder ikke fett

Karbohydrater
Mengden varierer fra sort til sort, men er ca 17,5g pr. 100 s spiselig vare høstpoteter.

Vitaminer
Poteter inneholder alfatokoferol, tiamin, riboflavin, niacin og c-vitaminer

Mineraler
det fins både kalsiun, jern, natrium og kalsium i poteter




Laks

Norge er et av de siste land i verden med en levedyktig bestand av nordatlantisk laks. Norske farvann er de minst forurensede i Europa, samtidig som Norge har en unik kystlinje med et utall av elv systemer. Dette har gitt grunnlag for fiskeoppdrett på laks.
Laksens rogn er stadig mer populær og noen mener at den er bedre enn russisk kaviar. Laksen er en anadrom fisk som frem til smoltifisering ales opp i landbaserte oppdrett. Etter smoltifisering fraktes den ut i hav basert anlegg hvor den ales raskt opp til slaktestørrelse. Norsk laks er populær mat over hele verden, og leveres både til Russland, Europa, Nord-Amerika, og Øst-Asia.
Laksen er en veldig allsidig råvare, den kan stekes, friteres, kokes, dampes, bakes, man kan gjøre alt man vil. Laksen i Norge er den fineste laksen i verden men den er ikke dyr i forhold til kvaliteten. Laks og fisk er veldig viktig i det Norske kostholdet, for den inneholder mye omega-3 og andre fiskeoljer.

Næringsinnhold pr. 100g
Protein – 21,5g
Fett - 8,5g
Energi – 680 kJ



Eple

Eple er en frukt kjent allerede fra steinalderen og finnes i dag i et ukjent antall varianter. Opprinnelig kommer eplet fra Asia og frukten kjenner vi jo fra bibelhistorien, der Adam gir Eva et eple, selv om dette antagelig var et granateple. Eple har et tynt spiselig skall som kan ha grønn, gul, gulrød, rød eller kombinasjoner av dette som farge. Fruktkjøttet er fast, og i midten av eplet er det et kjernehus som fjernes når eplet skal brukes til matlaging. Her i landet var det munkene som først startet med fruktdyrkingen. De forsto fort at Hardanger var et velegnet sted for dette og siden har det blitt dyrket epler helt opp til Møre og Romsdal. Det finnes mange tusen forskjellige eplevarianter fremavlet i forskjellige produksjonsland, tilpasset de lokale dyrkningsforhold. Dette medfører at det stadig kommer nye varianter på markedet og at gamle går ut. Hos oss er det viktig at eple har gode smaksegenskaper og er velegnet for langtidslagring. De saftige sortene som vi dyrker i dag er et resultat av langvarig dyrkning og foredling.

De viktigste norske sortene er: Summerred, Aroma, Rød Gravenstein, Rød Aroma, Julyred, Åkerø, Discovery, Rød Prins/Kronprins, Lobo og vanlig Gravenstein.

Eple spises naturell. Smaken vil variere noe etter de ulike sorter og modningsgrad, men også det individuelle forhold av syre, sukker og aromastoffer. Eple brukes i fruktsalater, til ost, eller i paier. Stekte eller bakte epler med nøtter og rosiner er å anbefale, for ikke å glemme eplegrøt, eplemos og eplekake.

Eple er kalorifattig og rik på fiber. Når det gjelder vitaminer og mineraler har ikke eplet så høyt innhold, men siden vi spiser eple ganske jevnlig har det likevel en betydning for kostholdet vårt. Flest C-vitaminer finner vi rett under skallet, så spis epler med skallet på. Det kan også nevnes at lagringsepler inneholder noe mer C-vitaminer enn de tidlige sortene.

Eple skal være fast i konsistensen og fri for støtskader. Det skal være helt, ha stilken på, og være uten tegn til innskrumpning eller mørke flekker. Kvaliteten kan variere i forhold til sort og dyrkningssted, men størrelsen i kassen skal være jevn. Det er også verdt å merke seg at de fleste norske sorter bør ha en lang og varm sommer for å få best smak og utseende.

Holdbarhet på epler kan variere en del i forhold til sort, dyrkningsland og lagringsbetingelser. Epler kan lagres i månedsvis på velegnede lagre for dette, så tabellen tar for seg oppbevaring i butikken. Tidlig høstede epler har en noe kortere holdbarhet enn de senere sorter som høstes mot slutten av september. For all oppbevaring er det viktig å holde temperaturen så lav som mulig og ha riktig luftfuktighet.

Kamskjell

Det er bare to ting som er spiselige i et kamskjell: rognen og muskelen. Hvis vi skal være helt korrekte, så tilsvarer kamskjellrogn det samme som gonaden på kråkebolla, og et organ vi bare ser noe til dersom vi kjøper hele, levende skjell. Gonaden er hele det reproduktive organet hos tvekjønnede sjødyr, og inneholder både rogn og melke.

Kamskjellet ser ut som ett nydelig hvitt kjøttstykke, som egentlig er en stor muskel.
Dersom du har hele, levende kamskjell, stikker du en liten kniv inn i en sprekk ved "hengselet", og kutter forsiktig av muskelen helt oppe der den er festet på innsiden av skjellet. Da åpner kamskjellet seg lett. Kast alt annet enn muskelen og det 2–3 cm lange organet som er oransje og hvitt; det er rognen eller gonaden. Med kniven kan du kutte av muskelens feste på det undre skallet, og nå er den klar til videre tilberedning.

I norden har kamskjellet en utmerked spisekvalitet, det er noe av det fineste bløtdyret som finnes.

Kamskjellet han tilbredes på mange måter, men det vanligste er å steke det i smør med salt og pepper. Det har en god og fyldig smak som passer sammen med mange sauser og garnityrer.

Kamskjellet brukes i mange forretter, både på grunn av sin passende størrelse og spennede smak.

Kamskjellet kan brukes som rett i seg selv, med ulike garnityrer, salater og sauser, dressinger. Eller brukes som garnityr i større fiskeretter.

Drikketips:
Til kamskjell bør man passe på å velge noe som fremhever, og ikke overdøver, den sarte smaken. En frisk og lett Reisling passer godt. Den fungerer også til kalvesnitselen selv om det perfekte følget til hovedretten er en frisk rødvin, som for eksempel Barbera.